To veker vart til to år

Hvorfor skal jeg gjøre som alle andre?

Hadde noen sagt til meg at jeg skulle bo i Sogn og Fjordane for bare noen få år siden, hadde jeg nok smilt og rista på hodet. Jeg har i løpet av de siste 11 årene bodd i Trondheim, Singapore, Oslo og København. Det har vært studier og jobb som har tatt meg til de ulike storbyene, og jeg har vært storfornøyd med å bo i byer som har mye å by på til en hver tid. Da studiene i København nærmet seg slutten, ble det naturlig å tenke på å flytte tilbake til Oslo – akkurat som alle mine norske studievenner hadde planer om. En dag slo tanken meg, hvorfor i alle dager skal jeg gjøre som alle andre? Oslo har jeg bodd i før, og jeg kan jo alltids teste ut noe annet – om ikke annet for et års tid.

Trangen for å bo nærmere naturen

Det startet som en løs tanke, men jeg bestemte meg fort for at jeg skulle søke lykken utenfor byen, og konkluderte med at et sted i Nord-Norge eller på Vestlandet skulle bli min neste destinasjon. Jeg er jo tross alt fra ei lita bygd selv, så det skulle nok gå helt fint å bo på et mindre urbant sted for en periode. Jeg er født og oppvokst på Lampeland, som ligger i Numedal i Buskerud, der natur, skog og fjell alltid har vært en naturlig del av hverdagen min. Dette var noe jeg hadde begynt å savne i løpet av mine år i Danmark, og kanskje var det derfor trangen for å bo nærmere naturen kom snikende. Jeg har en bachelorgrad i internasjonal markedsføring og en mastergrad i HR, det kunne vel ikke bare være byene som har behov for den type kompetanse?

Endret min faste adresse til Sogndal

I august 2016 havnet jeg tilfeldig i Sogn, nærmere bestemt på et gammelt, ærverdig hotell, hvor jeg i utgangspunktet skulle jobbe et par uker mens jeg søkte på jobber rundt omkring i nord og vest. To uker ble til tre, fire, fem og plutselig hadde jeg tilbud om fast jobb. Da var det lett å takke ja, og jeg endret min faste adresse til Sogndal. Vakker natur rett utenfor døra, muligheter for flotte fjellturer og padling på kanskje verdens fineste fjord var noe av grunnen til valget, og jeg har ikke angret et sekund. Jeg hadde to flotte år i hotellbransjen, og trivdes veldig bra.

Jobbtilbud hos Rocketfarm

En dag i fjor sommer dukket det plutselig opp et nytt jobbtilbud, denne gang i en helt annen bransje, nemlig hos Rocketfarm i Sogndal. Roboter og teknologi kunne jeg ikke mye om, men jeg hoppet i det og takket ja til ny jobb. En bratt læringskurve, uten tvil. Det er en bedrift i vekst og en bransje i utvikling, noe som gir varierte og spennende dager – hver eneste dag! Etter nå 5 måneder i bransjen er jeg storfornøyd med valget, og gleder meg til fortsettelsen.

Ivrig når jeg forteller om alle de interessante bedriftene

Jeg blir stadig forundret over mulighetene og alle de spennende bedriftene som finnes her i Sogn og Fjordane. Lite visste jeg om at fylket hadde så mye å by på! Jeg merker jeg blir over gjennomsnittet ivrig når jeg forteller om alle de interessante bedriftene og flotte folka som bor her, til venner og familie på Østlandet. Men de fortjener alle gode ord de kan få. Sogn og Fjordane er et levende bevis på at innovative bedrifter ikke trenger å ha adresse i en storby, man må bare tørre å satse og ikke alltid gjøre som alle andre.

Stilner østlandsavnet med turer til fjells

Til tross for at jeg stortrives her i Sogn, merker jeg noen ganger savnet til byen og Østlandet snike seg innpå. Jeg savner fra tid til annen det typiske bylivet: å trave rundt i butikker, møte venner for en kaffe og ikke minst storbyenes uteliv og gode drinker. Nå er det heldigvis ikke mer enn en fire-fem timers lang kjøretur for disse opplevelsene, og jeg skal ærlig innrømme at årets vinter har bydd på flere Oslo-turer enn tidligere år. Samtidig pleier dette savnet å stilne hvis jeg knyter på meg joggeskoa og tar en tur til fjells. Det er lite som slår utsikten, stillheten og bare følelsen en sånn fjelltur gir, og da tar jeg meg selv i å tenke at vi som bor her er så fantastisk heldige. Vi er så heldige som har dette tilgjengelig rett utenfor døra. Tenk, her vi kan vi få det folk reiser milevis for å oppleve, og det bare på en rask tur etter jobb!

Tenker ikke så langt fram i tid

Jeg har nå bodd i Sogn og Fjordane i litt over to og et halvt år, og jeg får stadig spørsmål om når jeg skal flytte tilbake til Østlandet. Jeg er en person som helst planlegger minst mulig, og de som spør får som regel et svar: «jeg tenker ikke så langt frem i tid, jeg». Tiden vil vise om venner, familie og flatere fjell klarer å lure meg tilbake til østligere trakter. Det jeg veit er at jeg trives veldig godt her i vest, blant høye fjell og trivelige mennesker, og her blir jeg nok boende noen år til.

Heidi.